Heima x Bolia

Et islandsk kunstnerkollektiv

Siden 2013 har det islandske kunstnerkollektivet Heima jobbet med å forene ulike bransjer, kreative individer, ildsjeler og kunstnere fra forskjellige kunstdisipliner for å skape et helt spesielt rom. En kunstnerisk hybrid av ulike sjangre, kvaliteter og ideer.  Et kunstprosjekt og et nytenkende kunstnerkollektiv, som setter kreativitet, diversitet og innovasjon i sentrum og i scene. Og sammen med Heima og Jonas Bang har vi laget en vakker dokumentar om den bergtagende islandske byen, Seyðisfjörður og fire kvinners personlige fortellinger.

Bolia x Heima Art Residency x Jonas Bang

Vi søker kontinuerlig etter nye opplevelser og nye kreative konstellasjoner. Vi samarbeider med et bredt utvalg av forskjellige kreative aktører som hele tiden gir oss nye perspektiver og ideer til kolleksjonen. Derfor har vi slått oss sammen med det islandske kunstnerkollektivet Heima og den danske filminstruktøren Jonas Bang. Sammen har vi laget en film om byen Seyðisfjörður, som ligger i det vakre og dramatiske landskapet ved fjordene øst på Island. Via telefonsamtaler ble vi kjent med fire kvinners personlige, ærlige og bevegende historier. Jonas Bang har samarbeidet tett med filmfotografen Jason Idris Alami, og resultatet er et enestående og oppriktig innblikk i livet ved verdens ende. Vi har snakket med Jonas Bang om tilblivelsen av dokumentaren.

Filmet av Jason Idris Alami

Produsert av Bolia & Heima Art Residency 

Klippet av Jonas Bang

Musikk av August Rosenbaum 

Vi begynte faktisk med å skrive et komplett manuskript for en kort fiksjonsfilm vi ønsket å filme i Seyðisfjörður, men etter å ha studert byen nærmere, bestemte vi oss for at det ville være mye mer spennende å ikke skrive noe før vi gikk i gang. Vi ønsket å forsøke å la møtet med stedet og folkene styre hvordan filmen skulle bli, og ikke omvendt. Vi ønsket å la intuisjonen lede oss i stedet for våre vaner og en lærebok om filmskaping og persepsjon. Planen ble derfor å ikke ha noen plan, og det var både skremmende og frigjørende. Men det var med den innstillingen vi kom, og filmen utviklet seg langsomt som et portrett av Seyðisfjörður. 

Det er to ting, og begge er knyttet til kulturen i dette lille stedet. Det første ser du i de små tingene, som det faktum at ingen låser dørene til husene sine og at de ofte lar nøklene stå i bilen. Jeg tenker at det er en slags felles tillit, og jeg synes det er veldig inspirerende. 

Det andre har å gjøre at folk her er åpne overfor nykommere og nye tiltak. Folkene bak både Heima og LungA-skolen ser ut til å kunne gjøre det de gjør fordi de blir ønsket velkommen inn i samfunnet. Det er både steder og folk som dette som gjør det mulig for kunsten å utfolde seg så fritt på disse breddegrader.